foreldre er som sagt veldig sære, skal ikke la deg være ute alt for seint osv.
dette har jo selvsagt bedret seg gjennom årene, og har gitt meg flere frie tøyler. det som er viktig når det gjelder foreldre, er at mann må skaffe seg tillit. Det er vell det viktigste. du kan jo også bare være så håpløs at de bare gir opp på deg. Og ikke lenger gidder å bry seg.
mandag 21. april 2008
onsdag 26. mars 2008
tirsdag 5. februar 2008
Oppgaver
- Gregers Fougner Lundh hadde sterke språklige interresser. i 1806/07 skrev han ''hvorfor har Norge ikke sit eget national språg? De norske Dialecters Fortrin, og mulighesen i samme foreening som et fuldkommet nationalt skriftsprog.''
- Betegnelsen dansk hadde ikke noen stor signaleffekt lenger. Resultatet ble at de kalte det danske skriftspråket i Norge for modersmaalet, mens betegnelsen norsk kom i offisiell brukk allerede fra 1830 årene.
Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe var de banebrytende samlerne og utgiverne av Norske Folkeeventyr. De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner. I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk. Etter en stund skilte de lag og det var bare Asbjørnsen som fortsatte innsamlingen.
Andre innsamlere verden over:
Andre innsamlere verden over:
Brødrene Grimm
Andreas Faye
onsdag 9. januar 2008
I.C. Dahl
Johan Christian Klausson Dahl (I.C. Dahl eller J.C. Dahl) (født 24. februar 1788, død 14. oktober 1857) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet. I.C. Dahl ble født i Bergen i 1788 som den eldste av mange søsken. Hans far var fisker og flyttmann. Han skulle egentlig bli dekorasjonsmaler, men etterhvert som talentet hans ble oppdaget, ble det samlet inn penger slik at han kunne gå på tegneskole - bl.a. hos Johan F. L. Dreier i Bergen og senere på Københavns Universitet.
I København bygde han seg opp et navn og flyttet senere til den sachsiske hovedstaden Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han la der grunnlaget for den norske nasjonalromantiske retningen og var på stadige besøk til Norge for å få inspirasjon. Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl regnes som en av tidenes største norske landskapsmalere.
Viktige verk
«Skibbrudd ved den norske kyst» (1832)
«Frogner Hovedgaard» (1842, satte i 1999 norsk auksjonsrekord ved Grev Wedels Plass Auksjoner da det ble solgt for 3,3 millioner kroner)
«Bjerk i storm» (1849)
«Fra Stalheim» (1842)
I København bygde han seg opp et navn og flyttet senere til den sachsiske hovedstaden Dresden der han ble professor ved kunstakademiet. Han la der grunnlaget for den norske nasjonalromantiske retningen og var på stadige besøk til Norge for å få inspirasjon. Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl regnes som en av tidenes største norske landskapsmalere.
Viktige verk
«Skibbrudd ved den norske kyst» (1832)
«Frogner Hovedgaard» (1842, satte i 1999 norsk auksjonsrekord ved Grev Wedels Plass Auksjoner da det ble solgt for 3,3 millioner kroner)
«Bjerk i storm» (1849)
«Fra Stalheim» (1842)
tirsdag 18. desember 2007
essay
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.
Intervju reportasje
Intervju er en samtale mellom vanligvis en journalist, kalt intervjueren, og en annen person, ofte kalt intervjuobjektet, der reporteren spør personen om en sak, om personen selv eller om meningene hans eller hennes. Intervju er også betegnelse på den ferdige teksten, avisartikkelen, radio- eller fjernsynsinnslaget fra en slik samtale. Intervju kan også bety forhør, spørreundersøkelse og jobbintervju.
Reportasje er en blandingssjanger som brukes både i aviser, ukeblader, radio og fjernsyn. Den regnes som en sakprosatekst. Reportasjen er mer omfattende enn et referat. Begrepsbruken er etterhvert forskjøvet. Tidligere var det sjelden at noen kunne fortelle et publikum «på direkten» hva som foregikk, og reportasjen kom på trykk kanskje dager eller uker senere. Marco Polos reisebeskrivelse og beretningene fra norske polarekspedisjoner er eksempler på tidlige reportasjer.
Et referat av en fotballkamp forteller hva som skjedde på banen. En reportasje fra den samme kampen derimot tar kanskje også med hva som skjedde på tribunen, et intervju med treneren eller spillerne etter kampen og annen utdypende informasjon.
I en reportasje forsøker en altså også å gi en del bakgrunnstoff for selve hendelsen. Da tar en gjerne i bruk flere forskjellige sjangrer: referat, intervju, skildring.
Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Vi kan snakke om en egen sjanger, bildereportasjen, der hele reportasjen består av bilder med korte kommentartekster til.
Reportasje er en blandingssjanger som brukes både i aviser, ukeblader, radio og fjernsyn. Den regnes som en sakprosatekst. Reportasjen er mer omfattende enn et referat. Begrepsbruken er etterhvert forskjøvet. Tidligere var det sjelden at noen kunne fortelle et publikum «på direkten» hva som foregikk, og reportasjen kom på trykk kanskje dager eller uker senere. Marco Polos reisebeskrivelse og beretningene fra norske polarekspedisjoner er eksempler på tidlige reportasjer.
Et referat av en fotballkamp forteller hva som skjedde på banen. En reportasje fra den samme kampen derimot tar kanskje også med hva som skjedde på tribunen, et intervju med treneren eller spillerne etter kampen og annen utdypende informasjon.
I en reportasje forsøker en altså også å gi en del bakgrunnstoff for selve hendelsen. Da tar en gjerne i bruk flere forskjellige sjangrer: referat, intervju, skildring.
Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Vi kan snakke om en egen sjanger, bildereportasjen, der hele reportasjen består av bilder med korte kommentartekster til.
Anmeldelse
Anmeldelse er betegnelse på en sakprosatekst som omtaler og vurderer en utgivelse (bok, plate etc.), film eller TV-program, framføring(konsert, opera, teater), eller annen kulturbegivenhet.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelse
Anmeldelse er betegnelse på en sakprosatekst som omtaler og vurderer en utgivelse (bok, plate etc.), film eller TV-program, framføring(konsert, opera, teater), eller annen kulturbegivenhet.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
Anmeldelsen gir gjerne en kritisk, helhetlig vurdering, gjerne i personlig form. I de senere årene er det blitt vanlig å oppsummere vurderingen med poengverdi («terningkast» o.l.). I mange tilfeller reduseres anmeldelsen til et rent handlingsreferat med poengverdi.
Det tradisjonelle medium for anmeldelser er avisen, men anmeldelser trykkes også i magasiner og ukeblader, eller leses opp i radio- og TV-programmer. Det er flytende overganger mellom anmeldelse og kritikk – generelt kan man si at kritikk betegner lengre, grundigere og teoretisk begrunnede vurderinger, som fortrinnsvis publiseres i tidsskrifter. Grundigere former for anmeldelse betegnes ofte som «dagskritikk».
Moderne media kan også bruke anmeldelseskonseptet på andre områder enn den snevert kulturelle; for eksempel til vurdering av politikk og politikere eller spisesteder. Michelin-guiden bruker en skala med en til tre stjerner for de beste spisestedene i verden.
onsdag 28. november 2007
Kåseri
Kåseri kommer fra det franske ordet causer, som betyr ”å prate, snakke med”.
Kåseri er ment for muntlig fremføring og skal derfor ha et muntlig språk.
Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).
Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.
Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.
Kåseri er ment for muntlig fremføring og skal derfor ha et muntlig språk.
Det skal virke som det en fremfører, aldri har vært skrevet på papiret. For tilhøreren skal det høres ut som om en snakker fritt (men det gjør en ikke: Kåseriet er en planlagt tekst).
Det skal ha korte setninger slik at det skal være lett å følge tankene. Teksten bør ikke ha for store sidesprang og bør ha klare poeng.
Temaet utgjør en slags rød tråd som kåsøren ”spinner” tankene og innfallene sine rundt. Ofte inneholder det tema som folk flest kjenner seg igjen i, og som er aktuelle. Kåseriet skal være morsomt, men ha en alvorlig undertone. Stand-up og talk-show har en kåseri-lignende tone.
Artikkel
Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Artikkel
Artikkel (fra latin articulus, ledd, del, i betydningen del av en tale, og i denne betydningen brukes ordet fremdeles i forbindelser som «trosartikler») er en sakprosasjanger som informerer om et emne i en saklig og nøytral stil. Artikkelen består av en innledning som gir en antydning om emnet eller problemstillingen, en logisk oppbygd hoveddel og en avslutning som inneholder en oppsummering eller konklusjon.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Det er vanlig å skille mellom informerende artikler og kommentarartikler. En kommentarartikkel uttrykker avsenderens holdninger til emnet på en tydelig måte. En lederartikkel er redaktørens daglige kommentarartikkel på en fast plass i en avis, og uttrykker avisens offisielle syn i saken.
Artikler forekommer i aviser, tidsskrifter eller som egne utgivelser i artikkelsamlinger.
I litterær kritikk er en artikkel en betegnelse for en kortere redgjørelse for et emne. En lengre artikkel kalles helst for en kronikk (av gresk chronos, tid) og menes en oversiktsartikkel på en fast plass i avisen, gjerne viet et mer generelt og mindre tidsaktuelt emne enn avisens øvrige stoff. Ofte er kronikker også artikler som er skrevet av andre skribenter enn avisens fast ansatte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)